Jeg er ikke venn med mine elever på FB. Jeg er læreren deres.

Som sagt velger jeg denne kanalen for å reflektere litt rundt noen av dine kjempeinteressante spørsmål  på @Plosiv. Slik sett blir du, Ingvild Moen også en del av mitt personlige læringsnettverk via twitter eller bloggen her.

Kanskje - du også som er leser av bloggen - velger å se dette gjennom dine profesjonelle "briller" fra ditt felt, enten som mamma eller pappa, som lærer eller som journalist.  Fint hvis du også tar deg tid til å lese hva som er bakgrunnen for bloggen min.

Et svar på spørsmålet fra @Plosiv om hvorvidt læreren skal være venn med eleven, svarer jeg tydelig : "Nei".  Jeg synes ikke at det er ok at lærere og elever er venner på FB, selv om man kan gjøre innstillinger som  "bekjente", "venner "eller "nære venner".  Selvfølgelig å være venn på FB, er ikke det samme som å være venn i virkeligheten. Jeg synes heller ikke at det er riktig å bruke FB i kontaktlærerøyemed hvis og når det brukes slik. Jeg har heller ingen profil som "lærer" på FB, men ja, jeg bruker FB i undervisningen som et supplement. Jeg har lukkete grupper (faglig relatert) og da trenger jeg ikke være venn med elevene på FB.

 I mine lukkete FB-grupper (faglig relatert og lukket), eller på refleksjonsbloggen min som er åpen, gjør jeg en form for redaksjonelt arbeid, uten egentlig at jeg har verken journalistutdannelse eller  journalistisk bakgrunn. Noen vil sikkert stille seg spørsmål, - men trenger man det? Trenger man å være journalist for å skrive en blogg?  Må alt være så perfekt? Nei, veien blir til mens man går -  kanskje?

Men profesjonsetikk og digital kompetanse og "nett- etikk- ette" bør man kjenne til!  - Tenk  - hvor mange lærere og andre som er blitt skrivende "journalister" de siste årene.  - Tenk hvor mange som velger sin selvpresentasjon på sosiale medier, i blogger og på twitter. - Bruker lang tid på å finne et egnet bildet etc. og  mange finpusser også lenge på valg av ord som skal brukes. Etikk blir vesentlig her.

Så til slutt, det å bruke elevblogging i undervisningen, det gjør ikke jeg. Jeg kan rett og slett ikke nok om det ennå til at jeg vil det.   Eleven selv kan gjøre innstillinger på sin blogg, læreren kan også gjøre innstillinger på elevbloggene (hva jeg vet), f. eks.  at kun de og de skal kunne lese og evt kommentere det.

Skal læreren være venn med sine elever på FB? En venn på FB er noe annet enn en venn i virkeligheten..

Massekommunikasjon, blogg og twitring

Jeg har begynt å twitre, det også med skrekkblandet fryd!

Profesjonsetikk, kunnskap om hvordan sosiale medier virker, kjennskap rundt  og kunnskap om vedtatte regler og retningslinjer for bruk av sosiale medier i jobbsammenheng er veldig viktig da!

Tenke seg godt om -  "hvilken hatt har du/jeg på  og når - i hvilken situasjon og i hvilken kanal?" Ikke minst en bevissthet rundt hvor stor makt sosiale medier har; at sosiale medier er en form for massekommunikasjon.

Tenke etter - når noen opinionsledere twitrer videre om det man har skrevet, ja, da kan det spre seg fort og du kan være med på å sette agendaen!

Spørsmålet er om alle er seg ansvaret bevisst, - da mener jeg alle som bruker sosiale medier, - du og jeg, foreldre, lærer, voksen, ungdom og barn. Vet du f. eks hva " nett-etikk-ette er? Jeg deler bevisst opp ordet i tre deler, men vet du hva det er?

Jeg skal følge med på boka som du skriver, Ingvild Moen. Den kommer i rette tid! Har også etterspurt om det er noen som kan skrive en slik bok, og er takknemlig for at du gjør det. Takk!

Svømmeren svømmer, læreren lærer.

Akkurat nå har jeg noe på hjertet. Ingvild Moen spurte om noe sin FB-side @Plosiv. Jeg har lyst til å svare, men jeg velger denne kanalen her når jeg skal svare.

Når jeg skriver dette, skriver jeg med min profil på denne bloggen, "Litz`s learning" og på denne bloggen har jeg bevisst gjort et valg -  om at jeg skal reflektere rundt min egen bruk av IKT i læring og vurdering, -  i min egen undervisning -  på min egen arbeidsplass. Og med innspill fra elever, andre lærere og mitt læringsnettverk. Jeg skal ikke framstå som bedreviter eller som "mesteren" her på denne bloggen. Etterhvert har denne bloggingen og denne læringen medført at jeg har begynt å twitre. Twitring opplever jeg som en helt annen "sjanger". Og veldig mye vanskeligere. Har du tenkt på det? Som lærer har vi et kjempestort ansvar..

Læreren skal være en profesjonell lærer, medmenneske, pedagog, ressursperson og lærende.. også.

Hashtag foran et ord - emneknagg foran et ord

Med hashtag foran et ord kan du nå mange mennesker 

på utrolig kort tid. 

Hvordan bruken av hashtag foran et ord kan nå utrolig mange mennesker på utrolig kort tid. Har "Facebook blitt Twitter"?  - er det store nye som diskuteres nå. Interesting..Har du jordkloden på alle meldinger som du legger ut på veggen din på FB, når du hele verden, men da må andre søke deg opp. Med hashtag får de meldingen med EN GANG..ok? Her er det viktig med god nettetikette og digital kompetanse i hverdagen..

Alt er så selvinstruerende.

Alt er så selvinstruerende.

I hverdagen når alt skal gå så uendelig fort, når det er mye å gjøre, er det ikke alltid en får prøvd ut nye programmer. Som lærer på vgs er det viktig å holde seg oppdatert, ingen tvil! Twitter er tingen!  Alle tipsene man får av andre osv. Vi skal utvikle oss, hele tiden. Svømmeren svømmer, læreren lærer!.

Nå har jeg  begynt å twitre jeg også. Har twitret i 14 dager. Og lært utrolig masse på de 14 dagene - i ferien!  Små visdomsord, små gledesutbrudd. Å knytte egne personlige læringsnettverk i tillegg til kollegene - selv når en har ferie... Det er jo helt utrolig flott! Jeg sitter og smiler, og gleder meg med andre som har lykkes. Jeg trodde dette med twitring bare egentlig var noe tull, noe som bare var for journalister.  Og på 14 dager har jeg fått 37 følgere! Som er interessert i hva jeg twitrer om..?! Hm.  

Mye av det jeg har lagt ut  på denne bloggen er jo det jeg lærte underveis i studiet mitt IKT i vurdering og læring med Nyweb, med kyndig veiledning  av Arne Olav Nygaard, Ingunn Kjøl Wiig, Guttorm Hveem og Leif Harboe m. fl. (via videoer). På min skole var jeg den eneste den gangen,  husker jeg.

Og nå har jeg altså dristet meg til å legge ut lenke til bloggen min også. Det er altså mulighet for å få et personlig læringsnettverk gjennom Twitter. Så tusen takk til Inger Carin, BI -  Det fikk meg nemlig til å tenke. Ikke bare lærerne på personalrommet, og arbeidsrommet, men også i andre læringsrom.

 Og  MOOC,  - det siste nå. Heldige dere som allerede har fått plass der!

Mye visste jeg fra før, mer vet jeg nå.  "Å bruke samme navn, og et gjenkjennelig bilde i alle sosiale mediekanaler" er jo selvfølgelig viktig.  For det første så har jeg så langt navn, og for det andre så har jeg ikke så mange bilder. Så nå har jeg hatt tid til å rydde opp litt, med nytt bilde på Twitter.. Og innimellom så har jeg late dager. 

Vet du alt dette her? Så bra! Hvis ikke, her kommer tipsene til deg også -, og kanskje er du heller ikke er på Twitter ennå:

Tips til bruk av sosiale medier

Vær personlig, men ikke privat. Tenk på hvordan du vil framstå ovenfor en mulig fremtidig arbeidsgiver. Følg personer du synes er interessante og vis dem din interesse, nevn dem gjerne i en tweet og still spørsmål. Del faglig innhold fra forelesninger og artikler som er interessant for din bransje. Gå ut av komfortsonen, delta på ulike treff for bransjen og hils på de du ønsker å få kontakt med. Bruk samme navn og et gjenkjennelig bilde i alle sosiale medier-kanaler. Kilde: Kristin A. Kvitberg

LMS og LÆRING, klasserom - en metafor?

Klasserom - en metafor?

Her er mine innspill  og kommentarer i  debatten, LMS, klasserom - en metafor  som Inger Carin Grøndal, BI ønsker å sette på dagsorden idag. 

LMS - Klasserom - en metafor? 
LMS kan nok oppfattes som et arkiveringssystem (med "hyllemeter" av dokumenter) og derfor bli et selvoppfyllende profeti, -  hvis man kun tenker "mester - lærling"- som utgangspunkt, kanskje. Oppfattes kanskje også LMS av brukerne for å være for "statisk" og lite fleksibelt? 

Nei, ok, - LMS er kanskje heller ikke så fleksibel som f . eks. FB eller andre sosiale medier som gir meldinger i "sanntid", nå også med mulighet for å hashtagge på FB. For noen undervisere har LMS nok blitt et "arkiveringssystem" for dokumenter, oppgaver, innleveringer, tilbakemeldinger og lenker og vurderinger. Ofte kan det kanskje også oppfattes av den som legger ut dokumenter/ lenker/tilbakemeldinger etc.  at eleven/studenten "ser" det med en gang.. men det gjør de jo ikke.

Et annet,  viktig aspekt er kontrollfunksjonen, - man kan se når eleven/studenten var sist inne og sjekket informasjon, sist leverte innleveringer etc. Det er jo positiv, med tanke på oppfølgingen. ITSL blir stadig forbedret og videreutviklet, og vi som brukere kan komme med forslag til produktutvikling. ITSL oppfordrer oss til det. Det er vel egentlig opp til oss,  hvis vi vil og kan!

Spørsmålene som er interessant å stille seg her, er: Har man et digitalt sosialkonstruktivistisk systemperspektiv på læringen, eller har man et digitalt individperspektiv på læringsprosessen i den nye Kunnskapsskolen?

Kunnskapsdeling er det siste nye, hvor man kan ta del i ulike grupper, kunne kommentere og videreutvikle sin egen læring sammen med andre, - med lærer og medelever/medstudenter. Studenten kan jo også selv lage oppgaver, tester som andre medstudenter kan ta, da kan det virke mer som en læringsplattform.

 Elevene/studentene må selv være med på å "forme" sin egen læring sammen med læreren, det er vel egentlig det som er meningen, ikke sant? Nesten som å videreutvikle Apper.. 

 Hvorfor ikke integrere muligheten for dynamiske tankekart i LMS, hvor elevene kan utforme notatene sammen med læreren i en forelesning, kanskje man har gjort det allerede? 

Interessant å følge med i denne debatten som du, Inger Carin Grøndal, BI har startet. Og mens jeg har skrevet dette blogginnlegget, så har det helt sikkert kommet inn flere kommentarer og innspill i sanntid på din blogg. Jeg valgte heller min kanal her - enn å logge meg inn på Disquis.