Tyskelevene på Facebook

Vi har etterhvert begynt med Facebook i undervisningen. Avsluttet økten i dag i  Vg1 med 5min oppsummering på Facebook hvor elevene la inn hva de har lært i løpet av timen og om bruken av prosessorientert dokument i skrivingen. Å jobbe med prosessorientert dokument i tysken kan anbefales. Elevene skriver masse og de tør! Moro for elevene og for meg som lærer. Her produseres det tysk, mange setninger, mye læring i løpet av 30 stive minutter med fullt fokus.

 U-skolelærerne til elevene vil også bli invitert til Facebooksiden vår. Det er bare å henge seg på vår gruppe "Deutsche Grammatik macht Spass!"  Vi venter i spenning. Det blir deling av kunnskap mellom vgs og u-skole. Dette er en del av et prosjekt som har pågått en liten stund.

Elevene har også lagt til fine videoer om blant annet språklæring.  Det kommer mer etter hvert. Kanskje noe allerede har prøvd dette ut? Moro for klassen i hvertfall. Har du noen kommentarer eller spørsmål til oss, bare spør!

Hvorfor blir teksten din rettet?

Det er viktig at elevene kjenner til tankeprosessen bak rettingen, og hva de skal gjøre når prøven fås tilbake og deres retting begynner. Jeg bruker ofte 30min-45min på hver elevs besvarelse, så da forventes det at elevene bruker omtrent samme tid på sitt etterarbeid. Hvordan rettearbeidet bør skje, kan instrueres i en veiledningvideo lagt på ITSL.  Denne omgangen laget jeg ikke en instruksjons-/veiledningsvideo som man kan se flere ganger hjemme,  ref Flipped Class. Det er først etter at elevene har sett videoen, eller hørt gjennomgåelsen av rettemetodene gjennomgått at de får lov til å åpne dokumentet med min retting/kommentarer jfr 5-ker. Hadde jeg laget instruksjonsvideoen i forkant, kunne de fått sett igjennom denne før timen (i lekse). I videoen kunne retteinstruksene blitt omtalt. Elevene vet at de må avsette 3x15 minutters arbeid med sine vekstpunkter, (dvs 15 min for hvert vekstpunkt for høyt siffer på instances – tilbakemeldingen på Markin slik videoen sier). En Vg2-elevs oppgave ble klarert på forhånd  (jeg fikk lov til vise den i Vg1-klassen med mine kommentarer). Viktig å spørre først! 

 Neste lekse kan det være lurt å bruke undersøkelse på ITSL for å spørre om den formative vurderingen har noen effekt på den enkelte elev. På den måten trekkes egenvurderingen inn, og elevene vet at dette også forventes, ref. modulplanen som jeg har omtalt tidligere på bloggen her.   De  5-kene har også elevene fått bruke på min undervisning, og det kan jeg anbefale! Et viktig punkt under kritisk - er å "sette opp et plexiglass foran deg" - tren deg på å ta i mot "kritisk", og husk det er produktet/undervisningen/teksten/prøven som er laget/ som skal vurderes,  det er ikke deg som person, men saken! Dette er også viktig lærdom å ta med seg når man vurderer sin egen læring, kameratens læring eller elevens læring. Det er viktig å skille sak og person.

Er eleven interessert i kun karakteren?

Etter skriftlige prøver, er ofte elevene kun interessert i karakteren og ikke hva de skal gjøre videre, om enn hvor mye vi lærere skriver utførlige tilbakemeldinger. Kjenner du deg i gjen i dette, som lærer og som elev? Men når de 5-kene settes i system skjer det noe. I den formative vurderingen som gis (tilbakemelding og framovermelding som sier hva du skal gjøre mer av - det som gjør deg bedre, som "former" deg), skal du bli  bevisst på hva du bør gjøre mer av. Når elevene kjenner til hva de lærer og hvorfor,  blir de mer interessert!. Her ser du utdrag fra min tidligere eksamensoppgave i studiet "IKT i  vurdering og læring": Den gule markeringer forklarer hva de - 5kene er.

 

Disse 5-kene er å finne i boka "Scenetreff, side 99". Dette er en god måte å gi tilbakemeldinger, kall det gjerne "Vekstpunkter, mestringspunkter". Elevene har blitt godt kjent med denne tilbakemeldingsformen, og samtidig er også elevene med på å lage kjennetegn på klassens måloppnåelse, under veiledning av meg. Blant annet muntlig framføring etter en skriftlig vurdering hvor kriteriene var laget av meg. Men i boka «Vurdering, prinsipper og praksis» av Dobson m. fl. er det å lese at det har i følge Ellmin ingen «styringseffekt» dersom måloppnåelsen ikke blir vurdert (Hobson et. al 2010:178) og at den som stiller opp målene også skal vurdere dem, ellers blir det ingen effekt!. Vurderingen på den skriftlige prøven, hadde altså ingen effekt så lenge det kun var jeg som bestemte vurderingskriteriene. Dette var viktig kunnskap for meg å få. Fordi at jeg nå valgte en annen innfallsvinkel, starter elevene på sin egen læringsvei ved aktiv bruk av modulplanen i følge Fox å konstruere sin egen nye kunnskap (Dobson et. al 2010:177) . Elevene skal som etterarbeid alltid jobbe 3x15min etter skriftlig og muntlig arbeid, oppgaver og prøver. Elevene selv velger ut sine vekstpunkter ut fra min veiledning (jeg bruker Markin). Målet er at de ikke skal ha de samme vekspunkt neste gang. De velger selv ut hva de skal bli bedre på, og de blir på denne måten bedre og bedre. De eier sånn sett sin egen læring. Dette har jeg tro på. Er du også mest interessert i karakteren, eller hva hadde skjedd om du hadde fått tilbakemelding eller gitt tilbakemelding etter de 5-kene. Prøv det, da vel!

Kameratvurdering

Ut fra klassens vurderingskriterier for muntlig (som er utarbeidet i fellesskap) skjer kameratvurderingen. Gruppen deles inn i ABCD, hvor A begynner å presentere, og elev D er karakteransvarlig (skrive karakteren på en lapp etter felles diskusjon og enighet i gruppen). Lappen leveres lærer. Presentasjonen varer ca. 20minutter, dvs en hel gruppe på 4 elever presenterer samtidig. (Hele klassen sitter sammen i kollokviegruppen og det "koker" og prates tysk i alle disse minuttene! Det gjør at det oppfattes som mye mer ufarlig, fordi det er kun 3 medelever som hører det du skal si. Umiddelbart etterpå får jeg resultatene og elevene går i gang med nye oppgaver på modulplanen, klare for nye utfordringer. 

Som etterarbeid her kunne eleven ha vurdert seg selv f. eks. svare på en undersøkelsen, og da er eleven subjektiv i rollen. Senere kan kollokviegruppen og jeg gå ut på gangen og kollokviegruppen presenterer , og lærer vurderer. Når kollokviegruppen kommer med innspill så skjer det som oftest at lærers og elevs vurderinger samsvarer. Slik sett er det flere parter, her to parter som har ansvar og påtar seg ansvar. Det vil dermed oppstå en ny læringssituasjon, en intersubjektiv sådan.  Jeg oppfatter det dithen at med en slik vurderingspraksis utdypes en god læringsrelasjon mellom meg som lærer og elev. Derfor blir relasjonen til eleven av stor betydning og jeg ser eleven som en særdeles viktig medarbeider. Man er hovedpersonen i sin egen læring, ikke bare eleven som menneske, men også lærer som menneske.

Det hører også med til dette at forrige fredag ble jeg forsinket i trafikken og  da jeg endelig kom til timen var det vbare 20 min igjen. Samtlige elever ville ha gjennomført presentasjonen og jeg må si jeg ble lettere overrasket over at de var så motivert for å snakke tysk!!  Presentasjonen ble gjennomført selv om jeg kom 40minutter for sent! Snakk om effekten av modulplanen, læringstøttende vurdering og kameratvurdering! Moro, spør du meg. Har du lyst til å prøve dette ut med dine elever, gi meg gjerne noen kommentarer, slik at vi kan lære av hverandre, ok?

Tysk er et muntlig fag også.

Fordi tysk også er et muntlig fag, skal den muntlige delen også utvikles. Jeg leser over elevenes retting av en skriftlig prøve, dvs deres forståelse og deres egen retting, og det går raskt, ca. 30 min på alle elevene. Elevene blir motivert for å rette! De vet de må pugge sin egen skriftlige tekst etterpå etter at klarsignal  er blitt gitt av meg.  Elevene pugger og deres muntlige bidrag presenteres i kollokviegruppen etter f. eks. 3 dager. Teksten har de jo skrevet selv, det gjør det lettere å huske den. Dette er også i tråd med "skrift før tale" som jeg har referert til før her på bloggen min.  Elevene får også veiledning i ulike puggemetoder av lærer for å mobilisere hukommelsen og yte mer, ref. læringsstrategier og ulike læringsstiler. Elevene får med andre ord formativ vurdering både på den skriftlige og den muntlige når vi gjør det slik.

Prosessorientert skriving og muntlig presentasjon er en del av vurderingsoppgavene inneværende periode. Elevene tar del i vurderingskriteriene og de får mer eieforhold til oppgavene sine. Mye tid blir spart i form av retting og kommentarene her fordi samme feil som elevene gjør, trenger jeg kun å kommentere en til to ganger. De ser at de andre gjøre samme feil.  Vi lærere har også blitt introdusert for Googledocs og Etherpad, men dette med "å dytte eleven langsomt" skal tas alvorlig. Ikke alt på en gang, en ting ad gangen kan ofte være godt nok. Kommer det innspill fra elevene om å gjøre dette enda bedre – så vil jeg forsøke å gjøre ting litt annerledes. Veien blir til mens vi går den sammen.

Studiepar og forpliktende kollokviearbeid

Den sosiale settingen er viktig for læring.  Derfor organiserer jeg klassen i både studiepar og kollokviegrupper i klassene mine.Gruppene er dynamiske og blir endret i sammensetningen etter en periode.   Elevene jobber med læringsoppgaver som er lagt i planleggeren på ITSL. Der finner elevene og jeg modulplanene som har et mellomlangt perspektiv (6uker).  Elevene kjenner til vurderingsoppgavene og også hva som er den sentrale idèen, hovedspørsmålene som det skal jobbes med, sentrale begrep og læringsaktivitetene. Kompetansemålene som er lagt til grunn finner elevene under planleggeren.

 Bruken av planleggeren er til utprøving, og gjenstand for litt diskusjon. Jeg er så langt ganske fornøyd. Veien blir til mens vi går. Thomas Nordahl har uttalt at arbeidsplaner ikke gir god nok læringseffekt, og det er jeg enig i. Det som er viktig er å legge gode modulplaner som er er lett forståelige, lett å finne og hvor oppgavene kan mestres. Det handlers vel egentlig å "designe læringsprosesser". Det er ypperlig at vi kan legge til ressurser, linker, lukkete Facebook-grupper og masse web 2.0innhold.  Både i tysk og psykologi brukes planleggeren, og jeg har etterhvert tenkt å utarbeide det i drama (fellesfag Vg1).

Og det at de sitter i forpliktende kollokviegrupper, gjør at vi kan utnytte kollokviegruppen også i deres egen læring. Når f. eks. en prøve er rettet av meg, og man får den igjen, skal den utførlig rettets opp av eleven, deretter kvalitetssikres av en medelev i kollokviegruppen (med over middels kompetanse i faget) og evt meg, for så å bli levert som oppgave i et prosessorientert dokument i ITSL. Dette gjør at det blir en transparent prosess. Alle elevene kan se og lære av andres bidrag. Viktig er det å ha jobbet med trygghet i gruppen! Det som er fascinerende med bruken av prosessorientert  dokumentet i ITSL, er at de enkelte kollokviegruppene kan jobbe med ulike oppgaver, alle kan se hva de gjør, jeg kan kommentere kollokviegruppenes arbeid underveis samtidig som alle i gruppen kan se kommentarene mine. Det blir transparens i læringsprosessen på lik linje som en lukket gruppe på Facebook. På den måten blir eleven utfordret i konvensjoner om at han ikke alltid må gjøre samme feil som han alltid har gjort!. Vi kan få gode samtaler og dialoger rundt læring – elev til elev også. Å bruke undersøkelse etter prøver er også å anbefale. Ja, for hva gjorde du selv som elev da du fikk igjen prøven din? Leste du kommentaren? Eller så du kun på karakteren? Ja, hva gjør ofte elevene etter at de har fått igjen en prøve?

Litz`s learning blir Litz`s learning 2.0.