Skoleforbedring, hva og hvordan?

Vi er i en krevende prosess nå.  Hvem er “vi”?  Jo – alle som arbeider i Kunnskapsskolen. Det koster krefter å lære, å se ting på nytt, å se og forstå ting gjennom andres briller, - faktisk det å tørre å se ting gjennom andres briller.

Det kan hende at du eller jeg blir utsatt for kritikk; les konstruktiv kritikk, men hvem har sannheten om hva som er bra?

Dette er mitt bidrag til en konstruktiv debatt om lærernes arbeidstid. Jeg blogger for å spare tid i håp om at andre kan lese det jeg har på hjertet. Dette er ikke noen “sutretekst”, - dette er en tekst – fra hjerte til hjerte.

Autonomistøttet læring

Jeg har kommet fram til at autonomistøttet læring har vært med på å gjøre tilværelsen bedre for en del elever gjennom vår “skoleforbedring i undervisningen” - en krevende prosess, med mye samhandling og refleksjon. Samhandling og refleksjon er to av mange kritiske faktorer.  Elevene gikk iherdig inn for en spesiell oppgave med et spesielt tema, og de var grundige i samspillet/ samhandlingen. De jobbet grundig, de hadde opparbeidet tillit hos hverandre, og fikk tillit av meg, de stilte hverandre kritiske spørsmål underveis - gjennom kameratvurdering i sin autonomistøttete læring.

Elevmedvirkning

Elevene fikk altså igjennom elevmedvirkning muligheten til å påvirke sin egen læring og min undervisning.  En annen postiv effekt var at jeg lærte mye av elevenes tilnærming av stoff og ordvalg. De forenklet forklaringene og jeg fikk en “aha-opplevelse”.  Kanskje dette var min lille del av “aksjonsforskning” i min klasse.

Jeg opplevde min egen rolle som leder i både situasjons-, transaksjons- og transformasjonsledelse , og så fikk jeg selv mulighet til å lære noe nytt.  Så til alle læringsledere der ute, elevene har vilje, de har kunnskap og “empowerment”. Elevene trengs ikke kontrolleres når de høymotivert!  

Jeg som leder gav dem tillit, jeg som leder gav dem status. De var “herre i eget hus” og det var læringstrykk,  - vær du trygg! “Læring ved positiv ordbruk rundt grammatikk, gjennom “Grammatikkfestival”. Vi evaluerte opplegget gjennom håndsopprekning og det var stor en andel som viste at dette med autonomistøttet læring virket.  (Anonym undersøkelse på ITSL senere.)

 Vilje og kunnskap

Slik er det også med lærerne, tenker jeg. Lærerne har vilje, de har kunnskap, og “empowerment”. Lærerne trengs ikke kontrolleres når de er høymotivert. Gjennom en indre drivkraft vet lærerne at hvis de ikke vurderer/retter/gir tilbakemelding og gjør jobben sin, så blir det ikke gjort!

Jo, det er mange tiltak som når klasserommet, det er bare slik at mange ikke “framsnakker dei gode døma”.  Jeg er så freidig at jeg blogger når jeg kjenner at jeg har noe å dele. Vi kolleger heier hverandre fram!

Deling av kunnskap er en del av Kunnskapsskolen. Mange lærere blogger,  de deler av sin kunnskap.  (Jeg bruker kveldsstunden her hjemme).

Lærer 24/7 

Blir det mer eller mindre deling av kunnskap framover? Det blir mer og det kommer ikke til å avta. Men spørsmålet er når på dagen dette skal gjøres.  Jeg kan selvfølgelig ikke være lærer 24/7. Men jeg liker å være en autonomistøttet lærer gjennom status og tillit, gjennom “empowerment” og gjennom det å være selvregulerende.

 Med “skoleforbedring” forstår jeg  å beholde noe av attraktiviteten ved det å være lærer gjennom status, tillit og autonomistøttet læring og drive skolen framover ved slike prosjekt som jeg deler her over nettet, - og ikke minst å nå elevene (gjerne også over nett), men da gjennom samhandling der hvor elevene er.

Deutsche Grammatik macht Spass!

Etter en intens periode med mye grammatikklæring for elevene,  var det godt å få et lite avbrekk med litt  Kahoot fra NTNU=)  Et spill som virkelig kan anbefales!

Her ser du  Grammatikfestival-kaken med  "kommodeskuffen" med de ulike kasus i grammatikken.  "Kommodeskuffen" er et begrep som jeg har innført sammen med tyskelevene fra 7 år tilbake. Da blir det liksom litt lettere å forstå...Litt koder er det også på kaken, og det er bare liksom vi som skjønner dem.
 Denne grammatikkfestivalen frister til gjentagelse neste år!
Kan se ut som om flere klasser på skolen vår også vil gjøre dette også. Moro!

 Deutsche Grammatik macht Spass!!

Resultat lekse- og underveisprøver Grammatikkfestival=)

GRAMMATIKFESTIVAL er moro og det kan synes som om at dette gir gode resultat med motiverte elever =)

 Grammatikkfestival er en slags autonomistøttende læring. Elevene presenterer grammatikkmoment, - et selvvalgt moment som de selv synes er utfordrende. De forklarer grammatikkmomentet i en liten gruppe for så å holde grammatikkundervisningen i hel klasse etterpå. Noen lager film, andre lager powerpointer, andre bruker kun tavlen. De har valgt ut oppgaver som hele klassen skal prøve seg på.

Elevene finner lekser til klassen også.  Elevene er inne som "eksperter" på sine grammatikkmoment. Elevene får lekseprøver etter hver presentasjon. Elevene øver så til skriftlig langskriving senere og også i muntlig heldagsprøve (1. klasse).

Stolt er følelsen som både gutter og jenter kjenner seg igjen i. Ja, stolte kan jeg si vi er nå=)
Spesielt når elevene oppnår høy måloppnåelse  på ITSL -prøvene etterpå.

Deutsche Grammatik macht Spass gjennom elevmedvirkning!
 

Husker tilbake..da det var snakk om status..fordi

på 80- og 90-tallet var det det status å ha hjemmekontor. Tenk å kunne koble seg til pc og jobbe hjemmefra den gang. Det var status det!

- Lærerne hadde hjemmekontor da også, det var ikke kontorplasser nok, (maks en kvadratmeter, til nød,) men lærerne jobbet hjemmefra hver kveld, spesielt søndager satt lærerne og jobbet, men andre oftest gikk tur. Tenk lærerne hadde hjemmekontor og skrev på papir. - Status.

På 80- og 90-tallet var det status å ha stor børstraktor og kunne være ute til lunsj. 

- Lærerne kjørte oftest Ford Fiesta eller Opel (beklager hvis jeg støter noen..) og hadde ofte inspeksjon i lunsjen, med knapp tid til et knekkebrød. Tenk lærerne kunne være ut å trekke frisk luft i lunsjen! - Status.

- På 80- 90- tallet var det nye skolereformer som krevde mer samarbeidstid, mens lærerne i tillegg til ekstra møte- og samarbeidstid både tirsdager og torsdager, fortsatte å jobbe hjemmefra mandags-, tirsdags-, onsdags-, torsdags-, kanskje fri på fredag og lørdag, og så var det jobb på søndag, igjen. Tenk lærerne samarbeidet i arbeidstiden og jobbet så mye! - Status.

Det var attraktiv å jobbe som lærer, med hjemmekontor, med frisk luft i lunsjen med inspeksjon, med samarbeid og planlegging i team- tenk teamarbeid to ganger i uken, telefoner tatt hjemmefra med foreldre mens telefonregningen bare ble større, det var status å kunne betale selv!

----------------

Hm, jeg sitter nå og er betenkt. Jeg har arbeidet mange år i næringslivet og mange år som lærer. Har tatt flere års videreutdanning. Trives i jobben. 

- Jeg lurer på om du som leser denne bloggen, er klar over at svært mange av dem som jobber som lærere, og som har tatt videreutdanning og som jobber som lærere,  er personer som er svært motivert for jobben, - det man kaller ildsjeler, som oftest aldri skriver opp overtidsarbeidet fordi lærerne kommer i flyt , og glemmer tid når de er "highly motivated".  De er indre motiverte medarbeidere. Ønskedrømmen for alle arbeidsgivere. Drømmelæreren. Den indre motiverte drømmemedarbeideren.

Jeg lurer på - hvis alle drømmelærerne hadde skrevet opp all den tiden som er faktisk overtid, da hadde det blitt svært tydelig HVOR MYE DRØMMELÆRERNE JOBBER. Og kanskje - har akkurat du -  en nabo som er lærer, og han kommer hjem kl 14!  - Han slutter tidlig og så har han den laange ferien, 2 måneder ferie på sommeren!

Misunnelsen er større enn kjønnsdriften, det er tydelig!

Hvor blir det av attraktiviteten ved læreryrket, hvor blir det av verdien av læreryrket, hvor blir det av statusen i læreryrket, hvor blir det av fornuften? Jeg bare spør - vi skriver 2014....

Læreren har ferien sin 4 uker i juli (som andre ), visste du det? Hva er resten av "ferien", da? Avspasering. Status. 

Grammatikkfestival 2014

Repetisjon av grammatikk, læring av ny grammatikk, elevmedvirkning, kameratvurdering og utarbeidelse av egne vurderingskriterier. Oops, litt mye, tenker du ? 

Nei, egentlig ikke.  Gleder meg. Kom på idèen i går. Utarbeidet forslag og snakket med elevene i dag og de er med! Dette blir sikkert mye læring og mye moro.  Planlegger antall timer og progresjon i morgen. 

Motivasjon og nytenkning, variasjon og elevmedvirkning - moro. Moro å være lærer. Nå skal ny 6-ukersplan utarbeides og vi begynner med Grammatikkfestival med elevene som festivaldeltagere! 

Hvordan klare å ha presentasjon foran en klasse?

I dag fikk jeg et spørsmål om hvordan få til  å framføre foran en klasse. Med bakgrunn i det jeg kan og har lært om motivasjonspsykologi nå , så er det mange tilnærminger når det gjelder det å tørre å kunne stå foran en klasse. Uansett er eleven hovedpersonen i sin egen læring, men det trengs mye støtte underveis!.  Dette har jeg skrevet raskt på en tirsdagsmorgen, og det får være bra nok - sikkert noen skrivefeil og kommafeil, men skitt au! Her kommer det noen tips:

 

For det første så går det an å se på hva som fungerer, og gjøre mer av det som fungerer. Hvis det ikke fungerer å stå foran en klasse, så kan det gå an  å organisere klassen i studiepar f. eks. Det er elever som omtrentlig ligger på samme kompetansenivå, evt litt over hverandre. De kan jobbe sammen og dele kunnskap. Først fremfører de for hverandre, og blir trygge på å høre sin egen stemme snakke fremmedspråket. Når dette går bra, så går det an å utvide slik at det blir en «kameratvurdering» dvs at det er to studiepar som settes sammen med et annet studiepar, Alt dette skal bestemmes og styres av læreren. Det er ikke slik at venninnene eller vennene skal få sette en høyere karakter fordi jeg kjenner henne/han. Jeg legger ved en link som forklare dette litt mer nøye.

 Følgende er kjempeviktig for å få til god læring og god motivasjon for mer læring. Motivasjon er en tilstand som retning, som opprettholdes og vedlikeholdes. Det kan forklares på mange måter og mye spiller inn her. Her er noen tips til deg :

Autentiske mestringserfaringer, dvs at eleven får øve seg i mindre grupper, større grupper også kanskje i stor gruppe hvis det er mulig. Her er det viktig at det er et støtteklima i klassen og ikke noe forsvarsklima. Dette er det læreren i samspill med elevene som skal få til – et støtteklima. Det har stor smitteeffekt i en klasse hvis det er kun noen få som gir et "ovenifranedblikk", eller sukk, eller fniser. Her kommer et tydelig klasselederskap inn og den"usynlig tråden" som trekker den som framfører opp!.

Vikarierende erfaringer(modeller). Dvs se at de andre klarer og får det til, for eksempel. det andre studieparet..-

Verbal overtalelse, både at man får vite hvilke strategier som er lure og som er viktig og lurt å øve på, og også få oppmuntring og ros som er direkte knyttet til hva man gjør av innsats og strategier!. Å oppmuntre til mer innsats er positivt og å konkret beskrive hva som er gjort av strategier som viser at man virkelig er blitt bedre!.  Det er ingen fotballspillere som klarer å spille ball inn i mål, bare ved å se på. Man må få trene og trene. Talent holder ikke!

 25% er tillagt evner når man skal lære seg noe, tenk da hva de siste 75% da kan være! Jo øving og innsats og gode modeller! Tilbakemeldinger som er direkte knyttet til det man gjør av innsats og strategier,  -å ikke hvem man er!. Å trekke inn selvtillit  og evt kun evner er – kan man faktisk misforstå som elev. Hvis man tenker mer mestringstro – er det bedre!. Men da må alt legges opp til det. Sier man at «du har liten selvtillit»  og det er en lærer som sier det og man som elev hører det flere ganger, kan det i verste fall være med på å demotivere en elev. En lærer har utrolig makt i bruk av ord. Det kan nesten bli et selvoppfyllende profeti, - at eleven tror at man ikke kan, fordi læreren sier at du har lav selvtillit.  Hvis man konfronteres med dette, bør det da legges til rette for mer trening på å få bedre selvtillit. Selvoppfatning er bedre å kunne jobbe ut fra.

Emosjonell og fysiologisk aktivering, dvs– at hjertet dunker fortere , at man rødmer, at stemmen brister, det kan skje fordi man er usikker på stoffet  og man får en kroppslig reaksjon, eller at det er noen i gruppen som trekker den som står og snakker «ned» og man så får en reaksjon av det .  (Sosial systemteori.) Det er viktig å øve så mye at man kan det veldig godt. Det er bevist at det man gjør ting bedre når alle andre i en gruppe gjør samme oppgave. Da trekker man hverandre opp. Det kalles sosial fasilitering. Men kan man det ikke så godt, så vil hjernteppe inntreffe og i hvertfall også når det er forsvarsklima i klassen.

 Jada,  personen (personfaktorer) og  situasjonen (situasjonsfaktorer ) spiller inn, og også den atferden som vises i SAMSPILL med de andre.  Derfor har vi som lærer og som den signifikante andre (foreldre)  et stort ansvar her. I skolesituasjonen er det læreren og gruppen som er ansvarlig i samspill med den som står framme i klassen og snakker – å trekke vedkommende opp når det trengs.

Nei, det står ikke noe i kompetansemålene for fremmedspråk at de skal måtte stå foran en hel klasse «å plages». Men jeg vil heller anbefale å ta for seg delmål for delmål og få oppmuntring og gode konstruktive tilbakemeldinger med læring som mål, slik  at det gjør det overkommelig. At man tilslutt klarer å holde et foredrag på fremmedspråket. Se gjerne på bloggen min, der skriver jeg mer om hva kameratvurdering.

Mulig annet jeg også kunne ha skrevet her, men det kan jeg ta en annen gang. =)

Lykke til!!

Jeg er ikke venn med mine elever på FB. Jeg er læreren deres.

Som sagt velger jeg denne kanalen for å reflektere litt rundt noen av dine kjempeinteressante spørsmål  på @Plosiv. Slik sett blir du, Ingvild Moen også en del av mitt personlige læringsnettverk via twitter eller bloggen her.

Kanskje - du også som er leser av bloggen - velger å se dette gjennom dine profesjonelle "briller" fra ditt felt, enten som mamma eller pappa, som lærer eller som journalist.  Fint hvis du også tar deg tid til å lese hva som er bakgrunnen for bloggen min.

Et svar på spørsmålet fra @Plosiv om hvorvidt læreren skal være venn med eleven, svarer jeg tydelig : "Nei".  Jeg synes ikke at det er ok at lærere og elever er venner på FB, selv om man kan gjøre innstillinger som  "bekjente", "venner "eller "nære venner".  Selvfølgelig å være venn på FB, er ikke det samme som å være venn i virkeligheten. Jeg synes heller ikke at det er riktig å bruke FB i kontaktlærerøyemed hvis og når det brukes slik. Jeg har heller ingen profil som "lærer" på FB, men ja, jeg bruker FB i undervisningen som et supplement. Jeg har lukkete grupper (faglig relatert) og da trenger jeg ikke være venn med elevene på FB.

 I mine lukkete FB-grupper (faglig relatert og lukket), eller på refleksjonsbloggen min som er åpen, gjør jeg en form for redaksjonelt arbeid, uten egentlig at jeg har verken journalistutdannelse eller  journalistisk bakgrunn. Noen vil sikkert stille seg spørsmål, - men trenger man det? Trenger man å være journalist for å skrive en blogg?  Må alt være så perfekt? Nei, veien blir til mens man går -  kanskje?

Men profesjonsetikk og digital kompetanse og "nett- etikk- ette" bør man kjenne til!  - Tenk  - hvor mange lærere og andre som er blitt skrivende "journalister" de siste årene.  - Tenk hvor mange som velger sin selvpresentasjon på sosiale medier, i blogger og på twitter. - Bruker lang tid på å finne et egnet bildet etc. og  mange finpusser også lenge på valg av ord som skal brukes. Etikk blir vesentlig her.

Så til slutt, det å bruke elevblogging i undervisningen, det gjør ikke jeg. Jeg kan rett og slett ikke nok om det ennå til at jeg vil det.   Eleven selv kan gjøre innstillinger på sin blogg, læreren kan også gjøre innstillinger på elevbloggene (hva jeg vet), f. eks.  at kun de og de skal kunne lese og evt kommentere det.

Skal læreren være venn med sine elever på FB? En venn på FB er noe annet enn en venn i virkeligheten..

Massekommunikasjon, blogg og twitring

Jeg har begynt å twitre, det også med skrekkblandet fryd!

Profesjonsetikk, kunnskap om hvordan sosiale medier virker, kjennskap rundt  og kunnskap om vedtatte regler og retningslinjer for bruk av sosiale medier i jobbsammenheng er veldig viktig da!

Tenke seg godt om -  "hvilken hatt har du/jeg på  og når - i hvilken situasjon og i hvilken kanal?" Ikke minst en bevissthet rundt hvor stor makt sosiale medier har; at sosiale medier er en form for massekommunikasjon.

Tenke etter - når noen opinionsledere twitrer videre om det man har skrevet, ja, da kan det spre seg fort og du kan være med på å sette agendaen!

Spørsmålet er om alle er seg ansvaret bevisst, - da mener jeg alle som bruker sosiale medier, - du og jeg, foreldre, lærer, voksen, ungdom og barn. Vet du f. eks hva " nett-etikk-ette er? Jeg deler bevisst opp ordet i tre deler, men vet du hva det er?

Jeg skal følge med på boka som du skriver, Ingvild Moen. Den kommer i rette tid! Har også etterspurt om det er noen som kan skrive en slik bok, og er takknemlig for at du gjør det. Takk!

Svømmeren svømmer, læreren lærer.

Akkurat nå har jeg noe på hjertet. Ingvild Moen spurte om noe sin FB-side @Plosiv. Jeg har lyst til å svare, men jeg velger denne kanalen her når jeg skal svare.

Når jeg skriver dette, skriver jeg med min profil på denne bloggen, "Litz`s learning" og på denne bloggen har jeg bevisst gjort et valg -  om at jeg skal reflektere rundt min egen bruk av IKT i læring og vurdering, -  i min egen undervisning -  på min egen arbeidsplass. Og med innspill fra elever, andre lærere og mitt læringsnettverk. Jeg skal ikke framstå som bedreviter eller som "mesteren" her på denne bloggen. Etterhvert har denne bloggingen og denne læringen medført at jeg har begynt å twitre. Twitring opplever jeg som en helt annen "sjanger". Og veldig mye vanskeligere. Har du tenkt på det? Som lærer har vi et kjempestort ansvar..

Læreren skal være en profesjonell lærer, medmenneske, pedagog, ressursperson og lærende.. også.

Hashtag foran et ord - emneknagg foran et ord

Med hashtag foran et ord kan du nå mange mennesker 

på utrolig kort tid. 

Hvordan bruken av hashtag foran et ord kan nå utrolig mange mennesker på utrolig kort tid. Har "Facebook blitt Twitter"?  - er det store nye som diskuteres nå. Interesting..Har du jordkloden på alle meldinger som du legger ut på veggen din på FB, når du hele verden, men da må andre søke deg opp. Med hashtag får de meldingen med EN GANG..ok? Her er det viktig med god nettetikette og digital kompetanse i hverdagen..